Det er godt kjent at polakker, spanjoler eller svensker kommer til Norge først og fremst for å tjene penger. Arbeidsmarkedet i Polen, Spania eller Sverige er ikke blant verdens beste og da er det naturlig for dem å komme dit hvor mulighetene finnes. Tsjekkiske grunner til å forlate landet (og emigrere til Norge) er vanligvis ganske forskjellige.
Arbeidsmarkedet i Tsjekkia er vanskeligere enn det var før 2008, men i europeisk sammenheng ser det ikke dårlig ut. Fortsatt er det nok å kunne engelsk og å ha et eller annet fag eller utdanning for vellykket jobbsøking, selv om startlønnene er mye lavere enn før 2008. Før 2008 det var mulig å tjene over 450 000 tsjekkiske kroner i år direkte etter universitet (prisnivå i Tsjekkia i tsjekkiske kroner er tilsvarende til prisnivået i Norge i norske kroner). Dessverre nå er situasjonen annerledes: startlønn for høyutdannede senket til ca. 250 000 tsjekkiske kroner (nevnt videre som kr) i år. Lønn til folk med erfaring og høy utdanning, eller for kvalifiserte håndverkere, gikk ned også, men ikke så dramatisk – der hvor var det vanlig å tjene over 600 tusen kr/år, er det nå vanlig å tjene mellom 450-500 tusen kr/år. Uansett, under dagens krise – den dypeste i Tsjekkias historie etter 1989, er arbeidsledighet fortsatt under 10 prosent. Sammenligner man dette med Polen, Slovakia, Ungarn eller søreuropeiske land, ser det tsjekkiske arbeidsmarkedet ganske bra ut. Hva er det egentlig som fører enkelte tsjekkere til å flytte til utlandet, særlig når emigrasjon er så uvanlig i Tsjekkia? Det finnes mange innvandrere i Tsjekkia, men veldig få flytter ut. Vi må se på andre enn økonomiske grunn til å forklare hvorfor har de som kom til Norge, forlatt Tsjekkia.
For mange blir nysgjerrighet den hovedgrunnen. Selv om Tsjekkia er EU, NATO, OECD eller WTO medlem, landet er (mentalt) ganske isolert fra resten av verden. Tsjekkere er veldig like til nordmenn på denne måten. Distriktsfolk i Tsjekkia er opptatt (som distriktsfolk i Norge) særlig av lokale nyheter, lokale interesser og nettopp Praha er for dem noe litt fremmed. I dette perspektivet ligger Brussel enda mer langt fra dem, og andre verdensmakter er tenkt nesten aldri om. Folk, som er litt nysgjerrig om verden, flytter til Praha, men de som ser at Praha er også en småby, flytter til utlandet. Det er merkelig at de fleste tsjekkiske emigranter egentlig ikke kommer fra hovedstaden, men fra distriktet. Alle som klarte å etablere seg i Praha har vanligvis for komfortabel liv til å prøve noe annet. Mange tsjekkere er litt som Frodo Lommelun fra Ringenes Herre – de elsker landet sitt, men vet at det ligger stor verden bak fjellene som har tsjekkisk statsgrensen på sine topper, og vil ikke bare se den som turister, men nemlig oppleve den. Mange tsjekkere som bor i utlandet nevner nysgjerrighet som den viktigste årsaken for emigrasjon når de bestemte seg over den.
Det må sies at kommunismen i Tsjekkia har ikke bare ødelagt landets berømte industri eller folkekultur. Det største ofret til kommunistisk diktatur var tsjekkisk mentalitet og folkets verdier. Kommunismen var ganske annerledes i Tsjekkia enn i andre land (inkludert Slovakia som var i union med Tsjekkia på denne tiden). Den tsjekkiske nasjonalsjelen ble bygd i 1800-tallet av distriktsfolkets verdier. Borgerlige eliter ble sett som uekte, falske og “for mye tyske”. Alminnelig tsjekkisk mentalitet ble skapt dessverre hovedsakelig av det verste som fantes i distriktet: ekstremt sterk janteloven, dobbeltmoralen, skeptisisme til alle slags eliter og særlig til “den store verden”. Dessverre, når kommunister kom med sovjetiske tanker til Sentral-Europa etter andre verdenskrig, fant de en veldig god grunn for sine destruktive idealer i den alminnelige tsjekkiske sjelen. Flere hundretusener emigrerte i 1948 og 1968 fra Tsjekkia – og det var, igjen, særlig de nysgjerrige, driftsledende og talentfulle. Det var mange flinke tsjekkere som kunne ikke eller ville ikke emigrere, men deres individualisme og fritanke ble alvorlig begrenset.
Den verste perioden var den såkalte “normaliseringen”. Sånn het periode mellom 1969 og 1989. Det var en periode full av kynisme og nihilisme, når nesten ingen trodde på kommunistiske (eller andre) idealer, men folk “måtte” leve med de røde og gi seg skinn av kommunister om de ville ha karriere. Mange har solgt sjelene sine til regimet. Det var også en periode når løgn begynte å være akseptert, verdiene ble relativisert og alt menneskenes handling var redusert til veldig materialistiske interesser. Det må sies at denne type mentalitet lever og trives hos ca. 1/3 av dagens Tsjekkias befolkning. Jo, det er mer av de som er normale mennesker som alle andre i Vesten, men å leve med denne tredjedelen er slitsomt for mange, inkludert meg selv. Ærlig talt, jeg hadde nok av å bli kalt “ærlig tosk” hver gang jeg kunne (lovlig) misbruke noe og har ikke gjort det. Her må sies at nordmenn hadde skyhøy flaks med andre verdenskrigens resultater: grunner som kommunister har brukt i Tsjekkia til å gjennomføre “kulturrevolusjon” som har ødelagt ærlighet der nede, finnes også i Norge, selv om det er to nasjoner som er mye mer like til tsjekkere enn nordmenn: danskene og østerrikere. Vi har mye felles med østerrikere, men i mentalitet er vi forskjellige – og nesten like til den som danskene har.
Norsk ærlighet og tillit er derfor noe som er en god grunn til å flytte til Norge – og sånn var det også for meg. For min del, det er kjempebra å bo i et land hvor vi kan stole på hverandre.
For mange tsjekkere (ikke for meg) er Norge attraktiv på grunn av sømmelig liv her til lands. De liker særlig distrikt-Norge, hvor alle kjenner alle og på butikken finnes det bare det viktigste. Det er mange som liker norsk bondeliv og som er skeptiske til globalisering og “hurtig” liv i dagens verden. Det er, blant de ca. 750 tsjekkere som bor i Norge, flere som bor i Telemark, Rogaland (utenfor Stavanger), Hordaland (utenfor Bergen), Oppland, Sogn og Fjordane eller Møre og Romsdal. Det er også en del av tsjekkere som bor i Nord-Norge og som trives der.
Kort sagt: nesten alle tsjekkere som bor i Norge er interessante mennesker, fordi de ofte har en ting felles: de kom ikke til Norge på grunn av dårlig økonomi. Ved å komme hit, fulgte de sine egne drømmer. Mest av dem har bestemt seg til å komme hit på grunn av “høyere” prinsipper enn bare penger. Derfor er det folk som måtte tenke om sine verdier, meninger eller identitet mye mer enn vanlige arbeidsinnvandrere. Vi er få i dette landet, av og til klager vi på noen ting, men mest av oss trives godt her og vi elsker det her.
